Oppdatering

Oi! Jeg skal innrømme at jeg faktisk trodde jeg blogget forrige uke... Dette beviser kanskje hvordan tiden bare flyr forbi. Selvfølgelig vet jeg at tiden er lik som i Norge. Allikevel må jeg si at jeg lever i den tro at tiden her i Peru er spesiell. Det går så usannsynlig fort..

Heldigvis er det ikke bare på grunn av at tiden går fort, at den er spesiell. Hovedgrunnen er vel alt hva den gir meg. Tiden. Alle de flotte stundene med barna og menneskene her i Peru. Jeg er så heldig!

Da jeg reiste ante jeg ikke hva som kom til å møte meg. Når jeg nå ser tilbake på tiden min her i Peru, skjønner jeg ikke at jeg kun har vært her i noen måneder. Jo, selvfølgelig. Tiden har sust forbi. Men i forhold til alle opplevelsene og inntrykkene, er det nesten rart at alt kun er studd inn i 4 små måneder... 

Jeg er på onsdag. Onsdag kveld. Min siste onsdag for denne gang i Peru. Søndag ettermiddag reiser jeg herfra. Jeg reiser fra livet jeg har levd her i Peru. Jeg har snart realisert drømmen jeg har drømt siden før jeg begynte på barneskolen. Drømmen om å jobbe som frivillig. Akkurat her. Snart er det ikke lenger en drøm. Snart er det et minne. Et fantastisk godt minne jeg vil beholde i hjertet mitt for alltid. 

For ikke lengesiden reiste Eline og jeg inn med hele gjengen fra barnehjemmet til shoppingsenteret i Chiclayo. Flere der hjemme i Norge hadde samlet inn penger i sommer som skulle brukes til noe spesielt som barna trengte. Etter litt prat, fant vi ut at kino og mat kunne være en smart ide. Det er få ganger disse barna er ute av barnehjemmet. De reiser kun ut når det er skole, lege, tannlege, kirke osv. Veldig sjeldent er de ute for å kose seg. Selvfølgelig innimellom, men ikke så ofte. Det er farlig for barna å gå på utsiden av området alene. Men dere kan tro de ble glade når de kunne reise ut hele gjengen å se film og spise mat! SOM DE KOSTE SEG. Det var rett og slett en fantastisk opplevelse. Det å se så mange glade og takknemlige mennesker. Så tusen takk jenter og gutter, damer og menn som samlet inn penger! De satte uendelig stor pris på det! 

Den siste tiden har gått til lek med barna, være på skolen, og også Mc Flurry (is). På lørdag arrangerte vi jentene en "norsk dag" for alle her i Aldea. Vi laget lapper, antrekket var pyjamas, lekte halen på grisen, fisket etter godteriposer, danset og så kontiki med de største jentene. Så utrolig moro! :)

Til fredag er min siste dag på skolen, og jeg skal innrømme at jeg gruer meg. Plutselig skal jeg ikke lenger møte opp på skolen hver dag, og være med disse fantastiske menneskene. Denne dagen er det jo også fiesta på skolen fordi de skal feire barnas rettigheter. Så det skal sies at det også blir en veldig spennende dag :) 

Så blir det litt mer lek med barna her på barnehjemmet, og så må dessverre kofferten pakkes ordentlig for denne gang. Meeeen noen dager igjen enda! Heldigvis!