Eline kom flyvende!

Torsdag var en stor dag. På skolen var det spennende, men allikevel var det faktisk et litt annet sted jeg hadde tankene.. Det var den 28. august. Dagen Eline skulle komme flyvende til Chiclayo. Også hun skulle nå oppleve sitt store eventyr. 

Da jeg kom hjem fra skolen var det middag. Vi fikk også besøk av politiet og myndighetene (noe som er vanlig), som ga litt stress i forhold til hvordan vi skulle få hentet Eline. Derfor måtte jeg alene reise inn til flyplassen med sjåføren, og så kom Yrma og Patty med to av de små barna etter.

Det var utrolig rart og stå å vente på at Eline kom flyvende :) Så lenge jeg hadde vært uten en eneste Norsk person. Helt ærlig, det gikk ikke opp for meg før hun sto forran meg. En kjempe rar opplevelse, men fantastisk moro! 

Min flotte familie hadde også lagt med 6 sjokoladeplater, hvalsjokolade og smågodt bagasjen til Eline. Utrolig takknemlig! Vi har alt klart å spise opp to plater...

Fredag reiste vi en tur inn til Monsefú. Da var det combi inn, og å gå rundt på marked og kikke. Vi endte også inn på en butikk for å kjøpe potetgul. Hvor godt! Her møtte vi to damer som gjerne ville prate. Noe som var veldig spennende. Endelig klarer jeg å holde samtaler, og ikke minst forstå! Selvfølelig mye igjen, men deilig når det iallefall begynner å løsne litt.

Da vi skulle hjem fra byen, måtte vi selvfølgelig kjøre mototaxi! Det var fantastisk moro, og vi koste oss masse. Kan ikke bo her i flere måneder uten å prøve det!

Ellers har vi lekt masse med barna i dag (lørdag). Hele dagen egentlig, har vi vært nede å lekt. Lek og moro hele dagen! Også så fantastiske barn! I morgen er faktisk planen å reise inn på shopping til Chiclayo. Eller vi får se hva vi finner på der inne. Hun må iallefall få med seg alle dyrene som blir solgt på gata. Både marsvin, kyllinger, høner, kalkuner, kaniner osv...

Endelig forstår jeg også mer av historiene til barna. Det er rart å sitte å holde en samtale med Yrma, og faktisk høre om hvert enkelt barn og hva han/hun har opplevd. Det er triste historier, men så fantastisk å se barna nå! Også det å se utviklingen til de forskjellige barna, er også veldig spennende. Noen av barna er ganske nye her. Derfor er det godt å se positive utviklinger! 

Barn må få være barn.

Undervisning på skolen

Denne uken er jeg i full gang med å være på skolen. Mandag og tirsdag var det fysisk aktivitet som sto på planen, pluss en engelsktime på mandag. Dette var vanvittig moro! De er så utrolig sprudlende, alle sammen. Endelig har jeg også begynt å hjelpe litt til i undervisningen, og faktisk undervise bittelitt på egenhånd. Noe som er veldig spennende. Fortsatt så er språket en liten utfordring. Jeg skal jo ikke legge  skjul på at det hender jeg blir ledd av når jeg sier noe feil. Heldigvis har jeg funnet ut at jeg lærer ikke, med mindre jeg prøver. Så de får bare le av meg :) Ikke det at de mener det vondt ;)


I dag var det kunst med femte og sjetteklasse, noe som også var veldig spennende. Den 30. August er det feiring av en av de Peruanske helgenene, Santa Rosa de Lima. I den anledning skulle elevene fargelegge og dekorere en tegning av henne. Bak skolen, holder de nå på med en slags "kjøkkenhage". Så noen av guttene fikk i oppdrag å vende jorda, og plante.

I de to siste timene i dag, var jeg med de minste barna. Klassen som blir som en førskole. Det er alltid utrolig herlig å være i denne klassen. De er så nydelige! Så skal jeg jo også innrømme at de barna som bor på barnehjemmet, ligger hjertet mitt veldig nært. David som går i denne klassen kommer alltid springende og gir meg klem og kyss. Kan ikke annet enn å smile av den gutten. Han er nydelig! I dag skulle vi lage drager, så det var spennende. Ungene trengte mye hjelp, så det var gøy å være med på dette. David klarte dessverre å ødelegge den første vi laget, så da måtte vi sette i gang med nummer to. Det skal også sies at det er litt gøy for en 5åring å knekke pinner.. Så drage nummer to ble vesentlig mye mindre enn de andres..

Endelig har også dusjen min blitt fikset, så nå kan jeg dusje i varmt vann! Noe jeg nå ikke har gjort på 3-4 uker...

I morgen har jeg faktisk vært her i 6 hele uker. Jeg skal innrømme at tiden har vært ganske tøff til tider, men jeg har klart det! Jeg har også greid å nyte øyeblikkene, noe jeg er glad for. Til tross for tunge dager, har jeg klart å sette pris på opplevelsene. I morgen på denne tiden, er jeg ikke lenger alene Norsk her. I morgen er også Eline her nede, og da begynner også hennes store eventyr. Sammen skal vi nå hjelpe hverandre gjennom godt og vondt. Det blir fint å ha en å dele opplevelsene mine og inntrykkene med.. Dette er et annerledes land, og det er mye følelser og tanker som lett blusser opp. Heldigvis har familien min, Steven Kristoffer og noen av vennene mine vært gode støttespillere igjennom denne tiden. De har lyttet til meg, og hjulpet meg å få prate om opplevelsene mine når jeg har trengt det. TUSEN TAKK. Jeg setter stor pris på det, og er evig takknemlig. Det er godt å ha mennesker rundt seg som spør, og som prater med deg når ting er vanskelig. Takk igjen.

Helt ærlig er jeg også veldig glad for at jeg har klart å være her alene i 6 uker. Det har gjort at jeg har forandret meg, og lært utrolig mye. Jeg har lært å sette pris på det jeg har, og jeg vet at jeg videre også vil lære mye mer. Det er nye utfordringer og opplevelser hver eneste dag. Noe som gjør dagene spennende og innholdsrike. Jeg ser frem til flere måneder her, og er glad jeg er så heldig å videre å få dele dem med noen.

Liten oppdatering igjen

Da har jeg vært på skolen igjen. Endelig! Så nå har jeg hatt to flotte dager der, sammen med de herlige barna. Det er utrolig morsomt å kjøre combien fram og tilbake. Rart hvor mange barn det er plass til i en liten combi altså...

Første dagen var jeg igjen med barna på førskolen. Det var utrolig gøy å være her. De er så herlige. Skal sies de er som femåringer flest, så det er mye liv og røre. Vi fikk også sett en liten film. Elefanten Dumbo. Da fulgte de selvfølgelig godt med. Er ikke alle her som har TV hjemme...

Dag nummer to var jeg å fulgte med i matte og naturfag. Dette var også veldig spennende. Det er utrolig kult å se at disse barna faktisk har mulighet til å lære på skolen! Dessverre er det lett å se at foreldrene ikke har hatt samme muligheten.. Ofte kommer barna på skolen uten fullstendig fullførte lekser, fordi de ikke kan få hjelp hjemme. Godt at lærerne her på skolen er så flinke og hjelpsomme!

Etter skoletid i dag har jeg også rukket å leke litt med barna og valpene. Det er utrolig moro å se de eldste barna sammen med valpene. Også her er det utrolig mye kjærlighet.

Lille Luis synes det er litt skummelt også, samtidig som har er ganske så interessert

.

Hei og hopp

Endelig er jeg på beina igjen, og kroppen fungerer. Jippi! Det skal sies at å endelig få se barna igjen var koselig. Gjett om jeg savna de gledessprederne da. 

På søndag var jeg også litt "barnevakt". Tia skulle vaske badet, og det er ikke like lett med et barn på rett over året.. Så da ble jeg vinneren av å leke med både Luis, men også resten av gjengen. De er nydelige altså, fantastisk søte!

På mandag reiste jeg med Yrma til Monsefú med Lassie. Lassie er den ene lille valpen vår. Hun har dessverre en skade i beinet, og derfor måtte vi til dyrlegen. Dette var veldig spennende. Det skal sies at kontoret var et lite kott med to bord, tre plastikkstoler, og to dyrleger. Morsomt, litt annerledes i Norge. Dette var også i ett med sykehuset for nyfødte barn. 

Det finnes ingen operasjon for beinet til Lassie, så hun må bare trene det opp. Bobby er fin i farta og helt frisk. Vi hadde med oss begge to, slik at ikke Lassie skulle reise alene. De er tross alt vant til å alltid være sammen ;) 

Ellers har jeg ikke vært på skolen enda igjen. Sliter litt med å få tilbake kreftene, men satser på at det går fort. Så nå nyter jeg stillheten om morgenene, har strikket ferdig en genser, øver spansk, og går til butikken. Deilig dette! Etter middag tar jeg meg alltid en tur ned til barna, fordi da er de hjemme fra skolen. På tirsdag ble det litt improvisert spanskundervisning med Jahaira og Jackiline. Noe som var veldig moro. De er så glade i å lære engelsk!

Det å kunne ta meg en tur opp til butikken, er også deilig. Få litt brus, kjeks og sjokolade. Damen i butikken blir også så bli når jeg kommer. Kanskje fordi jeg handler litt mye godteri? Iallefall så liker jeg det godt. Også så billig det er da! Rett og slett farlig. Så godt at jeg må gå et lite stykke opp dit! 

Día del Niño

Jeg våknet opp mye bedre i farta. Selvfølgelig er kroppen langt ifra i toppform, men jeg greier iallefall å fungere noenlunde. Endelig! Dagen brukte jeg på å slappe av og hente krefter. Jeg fikk strikket litt, lest litt i sola og også studert endel spansk igjen. Språket er vanskelig altså, huff.. Heldigvis ser jeg jo at øvelse gjør... Vel om ikke mester så iallefall gjør det meg bittelitt bedre for hver dag :) 

På kvelden spurte Yrma om jeg ville bli med til barna, for å feire dagen. Det var jo barnas dag! Selvfølgelig takket jeg ikke nei til dette, når jeg ikke har sett ungene siden tirsdag! Så da dro jeg meg ned til en barna, som var i hundre! De danset og skrek, og det var rett og slett hysteriske tendenser. Kanskje ikke rart når idrettslæreren kommer med ballonger, baller osv til masse lek og moro. Det at de fikk premier gjorde jo heller ikke at barna roet seg! :) Rett og slett fantastisk. Enda en fest med disse herlige peruanerne. Er ikke lite de fester her skjønner dere. Fantastisk å se de gærne ungene som flyr overalt, og rett og slett har det helt ufattelig morsomt! Liker dette jeg :) 

Også de to søte valpene som nå er en måned gamle, fikk være med på festen. Ungene er ganske opptatt av disse, og de fikk til slutt litt vel mye oppmerksomhet. Så ble etterhvert båret tilbake til "hundehuset", altså de tre stålplatene de bor i. 

Det var egg-løp, søppelsekk-hopping, kaste ringer, springe om kapp, smelle ballonger og mye mer. Masse, masse, masse leker for både store og små. Og ungene hadde det helt knall. Noe som gleder iallefall mitt hjerte. Det å se den gleden av at barn får være barn. Det er godt å se, veldig godt å se. 

Det er også veldig gøy å se hvor mye pynting det er hver gang det er fiesta. Det er pynting overalt, og de bruker ofte hele formiddagen på å gjøre klart til en stor begivenhet. Og som dere skjønner, er ikke disse begivenhetene noe som kun er en gang i året.. Nå har jeg faktisk vært her i 1 mnd, og de som følger med på bloggen har nok fått med seg litt flere fester :) Noe jeg synes er topp! At ikke vi har sånn i Norge?

Liten oppdatering

På tirsdag var jeg igjen på prosjekt skolen. Noe som var fantastisk. Denne dagen spurte jeg om å få lov å være med de minste barna, noe som var utrolig hyggelig. Det at David går i denne klassen var utrolig koselig. Den lille gutten lyser rett og slett opp hverdagen min. Når han ser meg, kommer han springende og kaster seg om halsen min og gir meg et gigantisk kyss på kinnet. Jeg kan ikke annet enn å smelte.. Det skal også sies at her på barnehjemmet er ikke han den eneste som kommer springende.. Noe som gjør dagene utrolig verdifulle! Det å få oppleve så uendelig mye kjærlighet fra så mange mennesker, hver eneste dag. Ubeskrivelig.

Da jeg kom tilbake, skal det sies at jeg var ufattelig sliten. Jeg trodde i starten at det først handlet om de 5 timene i klassen med barn på 4 og 5 år. Ja, jeg skal innrømme at det var heftig til tider. Noe som er normalt :) Men det viste seg etterhvert, litt senere utover kvelden at jeg rett og slett var blitt syk. Jeg måtte kaste i meg paracet for å klare å sovne på grunn av kramper i magen, vondt i hodet, verking i kroppen og vond hals.. Dagen etterpå var ikke akkurat bedre. Jeg klarte så vidt å komme meg ut av senga, og jeg fikk etterhvert sagt i fra at jeg var blitt syk. Patty begynte å snakke om antibiotika, noe jeg sa jeg ikke trengte. Hallo, jeg har jo bare influensa.. Det går over på maks en uke! :) Dessverre var jeg vel litt godtroende.. Neste dag kom jeg meg heller ikke ut av senga, og på kvelden kom Patty innom med telefon fra Katty. Så fantastisk å få alt forklart på Norsk! Det var utrolig godt å snakke med Katty! Hun forklarte at hun synes jeg skulle reise til lege, at det var viktig. Så selvfølgelig hørte jeg på det, og vi reiste til legen.

Det å sitte i en combi som kjører på veiene her i Peru når du er gørr sjuk. Ja, det er vel ikke akkurat det beste jeg vet. Vi humpet i vei til doktoren i Chiclayo, og her endte det med at jeg måtte ta en blodprøve. Det skal sies at også her kunne man se tydelig forskjell i fra Norge.. Det er ikke alltid like effektivt her i Peru, slik som i Norge. Heldigvis endte jeg iallefall inne på et rom hvor jeg skulle ta blodprøve. Noe som også gikk fint. Jeg lurer på hvor mange ark, hvor mange forskjellige personer vi måtte innom, og hvor mange spørsmål jeg måtte svare på før jeg var ferdig.. Etter blodprøva måtte jeg inn på nytt rom å bli målt i høyde, vekt, blodtrykk og feber. Så måtte vi vente i 2 timer på resultatene. Så da fikk jeg låne en seng hjemme hos Patty i mellomtiden. 

Tilbake på legekontoret hentet vi resultatene, og gikk til legen. Utifra resultatene viste det seg at det var en infeksjon i magen. Så nå er det antibiotika og diett som gjelder.. Jeg får nå suppe tre ganger daglig. Med kylling og ris vel og merke. Går aldri en dag uten her i Peru.. Jeg får også kun spise dette og drikke vann. I tillegg har jeg fått 3 liter med en eller annen guffe jeg presser i meg. I dag var det 1,5 liter som skulle ned. Noe som er forferdelig guffent. Men i dag er formen litt bedre. Jeg klarer iallefall å gå ut av senga, sitte oppreist på en stol, og gå korte distanser! :) 

Det skal også sies at de er litt overaska over hvor lenge jeg holdt ut. At kroppen har holdt ut en hel måned før den knakk sammen, det skjønner jeg nesten ikke! :) Ikke etter alt det rare jeg egentlig har fått i meg her :) 

Prøvd meg som lærer!

Hei og hopp!
I dag klokken 07.30 gikk bussen til skolen! Jeg var klar som bare det, og var forberedt på å kun besøke skolen. Det viste seg at jeg allerede i dag skulle hjelpe til! Jeg måtte stå å presentere meg for 6 klasse, og også lese spanske spørsmål slik at de kunne svare. Huff, det var skummelt! Men også gøy selvfølgelig! I dag var det fagene kommunikasjon og også spansk grammatikk. Så var ikke de letteste faga for ei jente som kan lite spansk å henge med i.. Men jeg forsto faktisk endel. Takket være den flinke læreren som faktisk snakket tydelig og sakte :)

Kun mobilen med, så er ikke så gode bilder. Beklager.

Det å kjøre hjem i combien er jo alltid like gøy! Utrolig hvor mange de greier å få plass til. Godt at peruanere ofte er ganske små. Ikke verdens beste bildet, men går ann å se litt av hva jeg snakker om iallefall :)

Så har jeg også vært ute på tur å kjøpt litt brus. Da møte jeg faktisk på noen kuer på min vei. Og trodde jeg skulle bli spist opp når to av hundene som fulgte med kuene kom glefsende og springende i full fart mot meg. Takk til bonden på jordet som kom løpende å kasta stein etter hundene for å skremme de vekk.. Da var jeg litt redd altså.. Har fått streng beskjed om å være forsiktig.. Men den ene kua sto å stirret på meg..

Morsomt det her at når jeg jogger eller går, så er det ikke sjeldent jeg møter på en flokk kuer.. Heller ikke en bonde ridende på et esel, eller en hest som står inntil et tre langt ute i skauen.. :)

Badeland!

I dag har vi faktisk vært hele gjengen på tur i badeland. Et ganske stort badeland, ute i det fri.. Dessverre har jeg ingen bilder fordi jeg ikke ville ta med kameraet siden jeg skulle være med å bade. Lett at gjenstander blir stjålet her.. Men tenkte å fortelle litt.

Så mange som vi er, ble det to runder med combien for å få alle sammen bort. Her møtte jeg en stor park med både bassenger, men også masse lekeapparater og trampoliner. Et stort og flott sted for disse nydelige ungene!

Da vi skulle skifte, skal jeg innrømme at jeg fikk litt hetta.. Å komme fra Norges fine garderober, og hit var litt forskjell.. Her var det ikke akkurat særlig nøye på å dusje ordentlig. Også dusjene og garderoben var FULL av søle på gulvet. Men hallo, høy standar i forhold til å være her! Så kan ikke klage egentlig.. Er bare litt forskjell. Ikke sååå lang fra Norge, kun litt ;)  Men men, jeg overlever. Da har jeg fått oppleve dette også. Enda en erfaring rikere! Og så gøy vi hadde det. Jeg og de eldste barna :) Utrolig herlig å se den gleden av at jeg faktisk var å lekte med bare de en hel dag :) :)

Etterpå var det middag, og da ble det servert pomme frites med kylling. Halve kyllingen lå på toppen, og for å si det sånn... Jeg skal innrømme at jeg vurderte en god stund hvordan jeg faktisk skulle begynne på den.. Heldigvis begynner jeg å lære mer nå. Alt kan spises! :) Så er bare å trykke alt som er noenlunde mykt ned spiserøret.. Noe av det harde for den saks skyld også.. Ikke sjeldent jeg hører de tygge på ett eller annet bein under middagen.

Spennende dag :) Lurer på hva morgendagen bringer!

20 år siden de første barna kom hit!

Tenk i dag, er det 20 år siden de aller første barna kom til barnehjemmet. I 20 år har dette fungert og reddet så utrolig mange barn fra et liv på gata! Det var takketaler, og glede som møtte meg da jeg gikk inn i huset hvor det hele skulle feires. Det Norske flagget lyste opp mot meg, og for et lite sekund følte jeg at jeg var tilbake i Norge. Dette var stort å være med på. Ikke bare fordi det er stort her nede, men fordi talene var ment til mennesker jeg kjenner. Dag Petter, fantastisk det du har gjort! Du skulle vært her å hørt alle de gode ordene. De setter stooor pris på deg og arbeidet ditt. Også min pappa og Trond fikk hilsninger fra de her nede. Til og med jeg fikk en takk! For å ha en god pappa, og får at jeg også ville ta en del i dette. Noe jeg er utrolig takknemlig for at jeg faktisk har muligheten til. All den gleden, vet dere hva? Jeg ble så rørt at jeg måtte tørke noen tårer altså! Så mye takknemlighet, så mye glede, så mye latter. FANTASTISK!

Her fikk vi fin sang av Thalia, med dansing av Pamela og Sandra. Jordi og David spiller instrumenter til. Herlige barn!

Også presanger fikk ungene i dag. Det var en godtepose og en tegnebok :) Det å se hvor utrolig glade de ble, var fantastisk!

Her fant guttene potetgullet. Skal si det gikk fort tomt.. Det potetgullet fikk søren meg bein å gå på! Godt de koser seg da :)
Og da jeg så kjekkasen i denne t-skjorta, så jeg også hvor viktig Norge er for disse barna! Olsenbanden <3

Full guffe!

I dag har det skjedd noe hele dagen. Det har vært sportsdag her! Først var det de minste ungene som spilte fotball. Vi andre satt rundt på stoler å heia. Det er så utrolig herlig å se hvordan menneskene er mot hverandre. En stor, lykkelig familie! :) De heier på hverandre, heier hverandre frem. Ikke bare barna, men også tantene heier som bare det!

Ungene fikk helt nye drakter, noe de var vanvittig stolte av. Utrolig herlig å se den gleden av å få en fotballdrakt!
Etter middag var det da de store sin tur. Ikke bare de store barna, men tantene, vakta, Yrma, Patty, og jeg da.. Vel det ble vollyball, ikke akkurat der jeg er best.. Men det var gøy! Etterhvert lekte jeg litt med de mindre barna igjen, og da ble det fotballsparking med Erlin. Vel, gutten er 9 år og elsker fotball. Det skal sies at jeg noenganger var litt på gråten.. Fordi dette ga veldig minner til fotball med lillebror hjemme.. Skal innrømme at jeg faktisk måtte tørke en tåre.. Jeg savner å sparke fotball med lillebror! Men å sparke med Erlin var jo også gøy, selvfølgelig.

Etterhvert ble det fotballkamp mellom oss store, noe som passet meg utmerket. Endelig noe jeg faktisk klarte å henge med på! Utrolig, utrolig morsomt!

I morgen blir det feiring av 20 år her på barnehjemmet. Tenk! 20 år har dette fungert! Takket være Dag Petter! :) Jeg har alltid skjønt at det Dag Petter gjorde var viktig, det har jeg selvfølgelig. Allikevel, når jeg kommer hit. Har vært her i 3 uker. Så forstår jeg VIRKELIG hvor mye dette stedet betyr! Det er spesielt, får frysninger rett og slett.. Utrolig fantastisk! Det står også stor respekt av å klare å gjennomføre dette i et land som Peru! Hver dag lærer jeg mer og mer av denne kulturen, og den er utrolig annerledes enn den norske kulturen. Og det kan ikke ha vært lett å bygge et barnehjem her. Det må ha krevd utrolig mye! Det at også min pappa har fått ta del i dette, og også er en viktig brikke i dette.. Det gjør meg stolt! Veldig stolt! Prosjekt Peru er gull verdt! Tenk at jeg nå får lov å oppleve dette på kroppen. Takknemlig.

Uten sponsingen hadde ting ikke vært særlig lett her. Det var spesielt å gå inn på lageret i sta å se alle kassene som sto der. ALLE kassene hadde et merke.. Komplett sto det :) Herlig å se! Også t-skjortene vi brukte i dag var sponset av komplett. Takk! De ble brukt med STOR glede og stolthet her!

Også alle andre som støtter i Norge, rett og slett fantastisk. Utrolig spennende å se hvor mye ting her blir satt pris på og tatt vare på! Takk, takk, takk!

I og med feiringen i morgen, fikk jeg i oppdrag å lage 25 godteposer og pakke inn 14 tegnebøker! Så det har jeg brukt litt tid på i dag :) Blir en spennende dag i morgen! :)