Lek og moro

I går hadde jeg en fin dag, til tross for at jeg var utrolig trøtt.. Det ble ikke så mye søvn den natten fordi jeg ikke greide å roe kroppen.. Jeg fant først en skorpion i kommoden med klærne mine, og så kom det en til valsene inn på natta.. Det var en del edderkopper også, så kroppen ville ikke roe seg ned igjen.

På morgenen fikk jeg en deilig frokost, og tok det veldig med ro. Etterhvert hørte jeg latter og lek på utsiden av døra, så da måtte jeg ut å sjekke. Da var det dette som møtte meg: 

Jeg kunne ikke annet enn å bli med på sisten, noe som var utrolig moro! Så det ble masse lek, før Jordi kom springene med et klistremerke til meg. Her er klistremerker pynting som skal rett i panna. Så vi sprang alle sammen rundt med et klistremerke i panna :)

Jeg har også jobbet masse med spansken min i dag. Bare sitti ved bordet inne å lest og notert.. Noe som jeg ser har virkning! Jeg hadde en lang prat i går med Yrma angående de forskjellige barna som bor her og historiene. Dette var rart å nå faktisk kunne forstå dette også.. Det å faktisk greie å skjønne hva hun forklarer meg. Allikevel skal jeg innrømme at noen ganger kunne jeg på en måte ønske jeg ikke forsto.. Dette er så triste historier om disse barna jeg nå har levd med i 3 hele uker! Det å ikke bare vite at flere av barna har opplevd vonde ting, men det å nå vite hvilke barn som har opplevd hva.. Det er noe som for meg er tungt å takle... Å leve daglig med barna som jeg nå kjenner så godt, og vite hva hver enkelt har opplevd. Det er vondt. Det er veldig vondt. Allikevel er det sunt å lære, sunt å føle, og sunt å høre.. Jeg lærer vanvittig mye, og det er fantastisk å se hva Prosjekt Peru faktisk er for disse barna. Fordi Prosjekt Peru er rett og slett hele livet til disse barna. Takket være Prosjekt Peru, har nå disse barna en framtid! Fantastisk. Rett og slett fantastisk. Til tross for all den smerten barna har opplevd, får de nå endelig lov å være det de egentlig er: BARN. Ikke voksne, men små barn! Som egentlig kun skal gråte fordi de har et lite myggstikk på armen.. Ikke fordi pappa slår og drikker osv.. Barn som har stor bagasje, som mange av oss i Norge aldri i et helt liv vil samle opp.. Allikevel har de nå lov til å leve, gråte for et myggstikk, og leke og le! De har rett og slett en god framtid i vente. Skole, lek, oppdragelse, familie her i mange år på barnehjemmet!