Liten oppdatering

På tirsdag var jeg igjen på prosjekt skolen. Noe som var fantastisk. Denne dagen spurte jeg om å få lov å være med de minste barna, noe som var utrolig hyggelig. Det at David går i denne klassen var utrolig koselig. Den lille gutten lyser rett og slett opp hverdagen min. Når han ser meg, kommer han springende og kaster seg om halsen min og gir meg et gigantisk kyss på kinnet. Jeg kan ikke annet enn å smelte.. Det skal også sies at her på barnehjemmet er ikke han den eneste som kommer springende.. Noe som gjør dagene utrolig verdifulle! Det å få oppleve så uendelig mye kjærlighet fra så mange mennesker, hver eneste dag. Ubeskrivelig.

Da jeg kom tilbake, skal det sies at jeg var ufattelig sliten. Jeg trodde i starten at det først handlet om de 5 timene i klassen med barn på 4 og 5 år. Ja, jeg skal innrømme at det var heftig til tider. Noe som er normalt :) Men det viste seg etterhvert, litt senere utover kvelden at jeg rett og slett var blitt syk. Jeg måtte kaste i meg paracet for å klare å sovne på grunn av kramper i magen, vondt i hodet, verking i kroppen og vond hals.. Dagen etterpå var ikke akkurat bedre. Jeg klarte så vidt å komme meg ut av senga, og jeg fikk etterhvert sagt i fra at jeg var blitt syk. Patty begynte å snakke om antibiotika, noe jeg sa jeg ikke trengte. Hallo, jeg har jo bare influensa.. Det går over på maks en uke! :) Dessverre var jeg vel litt godtroende.. Neste dag kom jeg meg heller ikke ut av senga, og på kvelden kom Patty innom med telefon fra Katty. Så fantastisk å få alt forklart på Norsk! Det var utrolig godt å snakke med Katty! Hun forklarte at hun synes jeg skulle reise til lege, at det var viktig. Så selvfølgelig hørte jeg på det, og vi reiste til legen.

Det å sitte i en combi som kjører på veiene her i Peru når du er gørr sjuk. Ja, det er vel ikke akkurat det beste jeg vet. Vi humpet i vei til doktoren i Chiclayo, og her endte det med at jeg måtte ta en blodprøve. Det skal sies at også her kunne man se tydelig forskjell i fra Norge.. Det er ikke alltid like effektivt her i Peru, slik som i Norge. Heldigvis endte jeg iallefall inne på et rom hvor jeg skulle ta blodprøve. Noe som også gikk fint. Jeg lurer på hvor mange ark, hvor mange forskjellige personer vi måtte innom, og hvor mange spørsmål jeg måtte svare på før jeg var ferdig.. Etter blodprøva måtte jeg inn på nytt rom å bli målt i høyde, vekt, blodtrykk og feber. Så måtte vi vente i 2 timer på resultatene. Så da fikk jeg låne en seng hjemme hos Patty i mellomtiden. 

Tilbake på legekontoret hentet vi resultatene, og gikk til legen. Utifra resultatene viste det seg at det var en infeksjon i magen. Så nå er det antibiotika og diett som gjelder.. Jeg får nå suppe tre ganger daglig. Med kylling og ris vel og merke. Går aldri en dag uten her i Peru.. Jeg får også kun spise dette og drikke vann. I tillegg har jeg fått 3 liter med en eller annen guffe jeg presser i meg. I dag var det 1,5 liter som skulle ned. Noe som er forferdelig guffent. Men i dag er formen litt bedre. Jeg klarer iallefall å gå ut av senga, sitte oppreist på en stol, og gå korte distanser! :) 

Det skal også sies at de er litt overaska over hvor lenge jeg holdt ut. At kroppen har holdt ut en hel måned før den knakk sammen, det skjønner jeg nesten ikke! :) Ikke etter alt det rare jeg egentlig har fått i meg her :)