Fering av nasjonaldagen.

Det er ikke måte på feiring her i Peru! På skolen var det feiring når jeg var der, så har det også vært barnetog i byen, og i går var det feiring her på barnehjemmet. Siden det var lørdag, gikk jeg ned for å møte alle barna. Det som møtte meg nede ved husene, var et eneste kaos av rigging. Det var pynta opp med busker og trær, og ungene gikk i peruanske drakter og kostymer. Det viste seg at i dag skulle det feires!

Her i Peru er det sånn at de har delt landet inn i tre deler som dere ser her:
La selva - jungelen/amazonas.
La sierra - Som er fjellene: Macchu Picchu f.eks.
La costa - Som er kysten.














I disse tre delene lages forskjellig mat, og man har forskjellig klær. Dette brukes i feiringen. På barnehjemmet var det satt opp tre "boder", og barna var fordelt på disse tre. Det var dansing, mat, klær osv. Fantastisk! Ble iallefall veldig mett! Det var masse forskjellig mat, både mat fra jungelen, kysten og fra fjellende. Så dette var utrolig spennende.
Jeg har til og med smakt på cuy, noe jeg tror er marsvin... På bildet under er det stakkars dyret.

 

Her bor jeg

Tenkte å legge ut litt bilder av plassen der jeg bor, og rommet mitt. Jeg bor i administratorbygget på barnehjemmet, i en slags leilighet. Barna bor bare en kort gå-avstand unna. Rett nede på plassen, hvor de har alle husene samlet, og en stor lekeplass i midten. Husene er litt som en slags campingplass, altså de er snudd mot hverandre, noe som gjør det til et lite og koselig byggefelt.

Her oppe jeg bor, er det flott rundt husa, mye trær og blomster. Det vokser også søtpotet ute i hagen, og mye mer.

Etterhvert får jeg ta litt bilder nedover på plassen. Bildene jeg har nå, er fra her oppe jeg bor. Ettersom det er vinter, hender det at dagene er litt mørke uten sol. De siste dagene nå, har det derimot vært sterk sol! :) Dette er et flott sted, men flott natur.



Her ser dere rommet mitt.

Her ser dere området jeg bor i. På bildet nummer to, kan man skimte det ene huset der noen av barna bor. 

Mye som skjer!

Det å sitte i Peru og vite at det var terrortrussel mot Norge, var rett og slett litt skummelt. Når alle mine kjære bor i Norge, er det tusenvis av tanker som kan fly igjennom et hodet når man er alene. Denne stressituasjonen og også stress tidligere, førte til at jeg faktisk endte opp med en skink i nakken.  Fytti å vondt! Å komme opp av senga var dagens vanskeligste utfordring. Tror aldri jeg har følt en så intens smerte før.. Når jeg slappet av, så ga det seg mere utover dagen. Til morran i dag er det fortsatt vondt, men jeg overlever. Jeg har i alle fall lært at jeg må lære meg å roe meg ned.

I går besto derfor dagen min av mye avslapping. Det var sol og utrolig varmt, selv om det er vinter. De dagene sola kommer fram, er været fantastisk! Litt annerledes vinter enn Norge for å si det sånn. Fordi her klager de på kulda, selv om dette er som vår dårlige sommer hjemme.

I går hadde også tantene og de eldste barna øving i forhold til brann. De øvde seg på å bruke brannslukningsapparatet dersom uhellet skulle skje. Alle samlet seg ute på jordet, hvor vakta hadde fyrt et bål, og satt alt klart.

Irma sover i naborommet, og det er kun en gardin som skiller. Da vi skulle gå å legge oss på kvelden i går, ble det en liten kamp. Jeg skulle pusse tenna, og måter de to firfirslene som bor på badet. Jeg har latt de bo der, fordi Steven sa de spiser insekter. Og jeg vil heller ha firfirsler der, enn edderkopper. Problemet var bare at denne gangen forsvant den ene inn på rommet mitt. Jeg kvakk til da jeg åpnet døra, og den kasta seg inn! Irma kom springende, og jeg som trodde disse peruanerne likte insekter? Neida, det var til med kosten og mye skrål da disse to skulle fanges. Den ene fikk vi lempa i do, mens den andre forsvant inne på badet. Noe som er greit når den kun holder seg der. Noe av det jeg reagerte på da, var halen. Fordi når Irma prøvde å drepe den, så mista de halen. Og da var det ikke sånn at halen ble liggende på gulvet. Den fortsatte å sprelle!!!!! Dere kan tro jenta fikk sjokk.. 

I dag har de minste barna vært inne i byen å gått i barnetog. Det var utrolig mye mennesker, og UENDELIG langt tog! En morsom opplevelse. Her hadde barna kledd seg ut som militære, sykepleiere, marinen, bryllup, begravelse osv. Det var alt du kan tenke deg. Og kostymene var utrolig flotte! En gøy opplevelse. Noe annet enn de norske barnetoga for å si det sånn..

Har dessverre ingen bilder fra disse kostymene og sånn, fordi det var så mye mennesker, og Irma sa jeg burde legge kameraet i bilen. Så da hører jeg jo på det. Lurt å følge de som kan det. 

 Her går Jahaira og Jacki med de minste barna i tog.

Besøk på skolen

Denne dagen reiste Irma og jeg for å besøke skolen. Det var utrolig spennende å igjen nå få vende tilbake hit. Forrige gang vi besøkte skolen, var de fleste barna inne da vi kom. Denne gangen var de fleste av barna ute, og da jeg gikk ut av bilen kom alle barna springende bort til meg. Det var en utrolig spesiell opplevelse, det å bli så godt tatt imot! Alle kastet seg om halsen min, og det var klemmer og kyss. Etter hvert gikk jeg inn på rektors kontor, hvor jeg fikk se litt bilder fra de siste månedene på skolen. Dette var også veldig spennende, å få se hva de har drevet med.

Nå til mandag er det nasjonaldagen i Peru. I den forbindelse hadde barna på skolen satt opp bord med masse forskjellig mat fra Peru. De hadde også hengt opp klær, og hadde på musikk som er typisk for Peru. Alle som var innom skolen for å se den dagen, kunne gå på de forskjellige bordene og smake på maten. Det var både fisk, ku, ris og frosk for å nevne noe J

Jeg og de minste barna satt på med Patty hjem, og vi dro rett før bussen. Det var helt fantastisk å se på combien som fylte seg opp av barn som skulle hjem fra skolen. Synd jeg ikke fikk noe ordentlig bilde.. Den er så full at man begynner å lure på åssen i alle dager de får plass.

Reisen frem og tilbake til skolen er også veldig spesiell, og noe som setter spor. For å komme til skolen, kjører man på en «vei» imellom masse falleferdige brakker. Det er utrolig spesielt å kjøre igjennom og se all den fattigdommen. Det er så utrolig annerledes fra Norge. Allikevel er det også fantastisk å da komme inn til skolen. Skolen ligger som en oase midt i det triste. Det skiller seg ut med hvite vegger, en stor platting til gym og MASSE blomster! Det er en ubeskrivelig opplevelse, og kan ikke engang vises på bilde. Det blir ikke like fantastisk å se det på bilde, som det i virkeligheten faktisk er. Inne i klasserommene pryder bilder av barna, tegninger, ord og lærdom veggene. Klasserommene ser innbydende ut, og det er så lite som skal til. De norske klasserommene er utrolig kjedelige i forhold til klasserommene her. Så enkelt med tegninger, men det gjør så utrolig mye! 

Hundevalpene som også bor på barnehjemmet:

Bilder fra skolen.