lørdag 19. juli 2014

Hola

Siden det er lørdag i dag, har alle barna hatt fri fra skolen. Så etter frokosten, gikk jeg ned for å møte dem. I dag greide kroppen min å ta imot mat uten problemer! Jeg har vært så sliten, at jeg har tvunget ned mat i kroppen. I dag kunne jeg faktisk kose meg med frokost! Kanskje ikke rart når jeg fikk nypresset appelsinjuice til frokost? Det er bare helt fantastisk. Kan ikke beskrives med ord. Noe HELT annet en nypresset appelsinjuice i norge. 

Jeg gikk først å besøkte barna i casa 2. De satt å så barnetv, så på morran i dag var det mye tv titting. Heller ikke TV'n er helt den samme som i Norge. Kan ikke si at oppløsningen er like bra. Men herlighet, vi i Norge er rett og slett altfor heldige. Disse to dagene har jeg sett uttallige ting som gjør at jeg er utrolig takknemlig for å bo i Norge. Men denne forskjellen ligger kun i det materiale.. Når jeg i dag har tilbrakt så mye tid sammen med dem, ser jeg at jeg egentlig har endel å lære. Så gøy vi har hatt det ved å leke sisten, spille fotball, vollyball. Og så utrolig glad disse barna er i hverandre, og i tantene. Det er helt fantastisk å se hvor stor pris de setter på hverandre, og hvor flinke de er til å ta vare på hverandre. 

Så fra klokka 09.00 på morran og til 11.30 var jeg nede i casa 2 og lekte med barna. Etter TVtittinga, lekte vi sisten. Noe barna synes var utrolig gøy. De er utrolig søte alle sammen. Og etterhvert gikk jeg å besøkte barna i de andre casaene også. Så traff jeg igjen Jordi! Han husker jeg utrolig godt fra i fjor. En usannsynlig nydelig gutt, som jeg husker som kjempe liten. Nå som det har gått et år, er det utrolig å se hvor mye barna har vokst! Noen har allerede begynt på skolen! Det er nå kun 3 barn her når det ikke er skole. 

Det er forressten nå 4 hus, hvor det er 5 barn og en tía. I fjor da jeg besøkte, var det kun 3. Det ene huset er det komplett som har ansvar for, så her var det noen nye barn. Så etter middag var vi alle sammen ute å drev med sport. Både vollyball og fotball. Må si jeg er ganske utslitt, for det er ikke snakk om noen få minutter.. Her holdt vi på i 3 timer.. :) Heldigvis er det utrolig morsomt, og jeg trenger at det skjer noe.

Forressten så bedrer også språket seg. Jeg klarer å få forklart meg, selv om jeg feiler MYE. Men de er flinke til å forstå ei jente som prøver så godt hun kan. Spesielt Patty er flink til å lære meg nye ord! Irma sov også i naborommet hos meg i natt, noe som også var veldig trygt. Pluss at myggnettingen hjalp veldig. 

Også forbien min for småkryp bedrer seg. Nå kan jeg faktisk gå inn på do uten å tenke på edderkopper og alle firfirslene. Det eneste er at jeg enser firfirslene når jeg kommer inn på badet om natta, fordi da tørr de å komme fram :) Så da kryper de rett over hodet mitt. Fordi de er rett ved dusjen, altså over hodet mitt når jeg går inn døra. Men jaja, de forsvinner ofte med en gang jeg kommer inn. De er nok mer redde for meg, enn jeg er for de.. Kan nesten ikke tro hvor tøff jeg har blitt i forhold til at jeg kun har vært her i tre dager! Lille meg, som pappa måtte bære over en maursti i Barkvik? Hun dreper edderkopper, og dusjer med firfirsler.. Hva har skjedd? :)

Har dessverre ingen bilder fra i dag. Orket rett og slett ikke ta med meg kameraet. Men skal raske på å få inn noen bilder etterhvert :)


2 kommentarer:

  1. Hei Christine :-)

    Så utrolig tøff du er som legger ut på denne reisen! Bra gjort.
    Jeg kjenner igjen mye av det du skriver fra året mitt i Spania, og ikke for å være en bessevisser, men ting blir bedre for hver dag. Håper du får noen fantastiske måneder i Peru :-)

    Jeg gleder meg til å følge deg på bloggen og ønsker deg masse lykke til!
    Klem fra en stolt nabo- Andrea :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Andrea!

      Tusen takk for koselig oppmuntring! Godt å vite at det blir bedre :)
      Det er godt å høre dette fra noen som har opplevd det på kroppen selv. Takk :)

      Ellers har de siste dagene gått mye bedre, og vært supre.
      Allikevel er det stunder hvor jeg fortsatt føler meg alene, men det hjelper seg veldig. Jeg må huske at dette er drømmen min, og jeg er nødt til å fullføre! :)

      Stor klem!

      Slett