Feiringen av primavera var nydelig. Så mye farger, smil, latter og flotte mennesker. Livet er fantastisk her på barnehjemmet. Det var tidlig opp for å få gjort alt av forberedelser ferdig, og ikke minst få sminke og klær på plass. Det var prinsesse, sommerfugler, pirat, bie. Utrolig fine kostymer de har!
Det er alltid mye glede og latter hver gang det er fiesta her i Peru. Ikke minst elsker jeg fiestaene som skjer her på barnehjemmet. Det er så herlig å se hvordan familien trives i hverandres selskap. Ikke bare er det godteri, god mat og brus. Det er også mye lek. Ballong-leken er en klassiker!
Jeg blir bare mer og mer overrasket over kjærligheten som er her. Det er så fantastisk!
På onsdag på skolen skjedde det noe spesielt. Eline og jeg hadde time med de aller minste (førskolen), og inn kom plutselig en gjeng voksne mennesker sammen med rektor. Da jeg virkelig skjønte hva de skulle, fikk jeg gåsehud. Så mange flotte mennesker det finnes i denne verden! De kom med SKO! De ønsket å donere sko til førskolen, første og andre klasse på skolen vår. Hvor fantastisk er ikke det!!??
Det var en gjeng barn med store øyne da eskene med skoene ble båret inn i klasserommet. Spesielt på førskolen er det mange barn med familier som ikke har så god råd. Dette var noe jeg virkelig forsto da jeg snakket med lærerinnen her en dag. Veldig vondt og trist. Flere kommer stormene bort til meg og viser fram den nye genseren sin (som man lett kan se iegentlig kke er ny). For dem er den jo ny.
Det var utrolig rart å se hvordan barna oppførte seg da de fikk nye sko. De var glade, og ikke minst kjempe stolte over de nye og flotte skoene sine.
På skolen springer det rundt en liten gutt som har søsknene sine på skolen. Foreldrene reiser på jobben, og han blir værende alene hjemme. Selv om han ikke går her på skolen, fikk også han et nytt par sko. Da lærerinnen satte dem på de små føttene hans, ble han bare sittende å stirre ned på skoene. Helt musestill satt han. Du hørte kun pusten til den lille gutten som satt der og så ned på beina sine som nå hadde et par splitter nye sko.
Det er mange triste historier her. Både på skolen og her på barnehjemmet. Heldigvis har de nå sjansen til et bedre liv. Sjansen til å lære! Men kanskje viktigst, de har et sted å være på dagtid. Et sted som er trygt å være. Et sted med lærere som lærer barna forskjellen på rett og galt. Lærer dem at man ikke skal slå og sparke. Lærer dem at man ikke skal såre andre. Dette er uendelig verdifullt. De har et trygt sted å bruke dagene sine. De har fått en utrolig god sjanse. Allikevel vil bagasjen de har, fortsatt være en del av dem. Heldigvis får de hjelp til å komme videre og hjelp til å bearbeide den. Noe som er utrolig viktig!
Jeg er heldig som har fått lov til å reise ned hit. Oppleve dette fantastiske stedet, og de fantastiske menneskene! Dette er gull verdt.
I dag reiser faktisk Eline og jeg til Lima! Bussen går nå i kveld, og vi gleder oss masse. Gruer meg nesten litt også.. En hel uke borte herfra.. Tror uansett det blir knall, og vi gleder oss til opplevelsen. Så hvordan dagen jeg reiser herfra blir, orker jeg nesten ikke tenke på. Selvfølgelig blir det godt å se alle hjemme, men å reise fra familien min her blir tøft. Heldigvis har jeg 7 uker igjen. Så må utnytte de godt :)
Det er alltid mye glede og latter hver gang det er fiesta her i Peru. Ikke minst elsker jeg fiestaene som skjer her på barnehjemmet. Det er så herlig å se hvordan familien trives i hverandres selskap. Ikke bare er det godteri, god mat og brus. Det er også mye lek. Ballong-leken er en klassiker!
Jeg blir bare mer og mer overrasket over kjærligheten som er her. Det er så fantastisk!
På onsdag på skolen skjedde det noe spesielt. Eline og jeg hadde time med de aller minste (førskolen), og inn kom plutselig en gjeng voksne mennesker sammen med rektor. Da jeg virkelig skjønte hva de skulle, fikk jeg gåsehud. Så mange flotte mennesker det finnes i denne verden! De kom med SKO! De ønsket å donere sko til førskolen, første og andre klasse på skolen vår. Hvor fantastisk er ikke det!!??
Det var en gjeng barn med store øyne da eskene med skoene ble båret inn i klasserommet. Spesielt på førskolen er det mange barn med familier som ikke har så god råd. Dette var noe jeg virkelig forsto da jeg snakket med lærerinnen her en dag. Veldig vondt og trist. Flere kommer stormene bort til meg og viser fram den nye genseren sin (som man lett kan se iegentlig kke er ny). For dem er den jo ny.
Det var utrolig rart å se hvordan barna oppførte seg da de fikk nye sko. De var glade, og ikke minst kjempe stolte over de nye og flotte skoene sine.
På skolen springer det rundt en liten gutt som har søsknene sine på skolen. Foreldrene reiser på jobben, og han blir værende alene hjemme. Selv om han ikke går her på skolen, fikk også han et nytt par sko. Da lærerinnen satte dem på de små føttene hans, ble han bare sittende å stirre ned på skoene. Helt musestill satt han. Du hørte kun pusten til den lille gutten som satt der og så ned på beina sine som nå hadde et par splitter nye sko.
Det er mange triste historier her. Både på skolen og her på barnehjemmet. Heldigvis har de nå sjansen til et bedre liv. Sjansen til å lære! Men kanskje viktigst, de har et sted å være på dagtid. Et sted som er trygt å være. Et sted med lærere som lærer barna forskjellen på rett og galt. Lærer dem at man ikke skal slå og sparke. Lærer dem at man ikke skal såre andre. Dette er uendelig verdifullt. De har et trygt sted å bruke dagene sine. De har fått en utrolig god sjanse. Allikevel vil bagasjen de har, fortsatt være en del av dem. Heldigvis får de hjelp til å komme videre og hjelp til å bearbeide den. Noe som er utrolig viktig!
Jeg er heldig som har fått lov til å reise ned hit. Oppleve dette fantastiske stedet, og de fantastiske menneskene! Dette er gull verdt.
I dag reiser faktisk Eline og jeg til Lima! Bussen går nå i kveld, og vi gleder oss masse. Gruer meg nesten litt også.. En hel uke borte herfra.. Tror uansett det blir knall, og vi gleder oss til opplevelsen. Så hvordan dagen jeg reiser herfra blir, orker jeg nesten ikke tenke på. Selvfølgelig blir det godt å se alle hjemme, men å reise fra familien min her blir tøft. Heldigvis har jeg 7 uker igjen. Så må utnytte de godt :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar